Parallelt med at boken «Vin & blindsmaking» kommer på markedet, har kjellermesteren på årets Kjellermesterens Aften bestemt at samtlige viner skal smakes blindt. Selv om både oversetting og forord er i regi av commandeurer, bedyres det at det for øvrig ikke er noen sammenheng mellom blindsmakingsevenementet og boklanseringen.
Smaksnotatene er ved Terje Johansen.
Couhins Lurton 2006
Lys grønnskjær. Flint og et hint av stikkesbær. Behagelig, slank vin som ikke er veldig kompleks. Litt kort i avslutningen. Her var vi nok uheldige med flasken, for denne vinen i denne årgangen leverer vanligvis langt bedre.
Couhins Lurton 1994 (mag.)
Gul med brunskjær i kanten. Dufter gammel eplekjeller og smør. Noe oksidativ i starten, men den åpner opp med litt luft og nøttepreg overtar. Flott vin, men trenger ikke ligge lenger.
Petit Village 2001
Veldig mørk på farge. Duft av fløtekaramell med noe paprika i bakgrunnen trekker umiddelbart oss til en Pomerol med et visst innslag av Cabernet Franc. Vinen er moden, og tanninene nesten helt nedslipte. Den endrer noe karakter i glasset, og leverer duft av mentol, solbær og stall. Helt åpenbart en god og kompleks vin. Vi slipper vår første gjetning og går i retning Saint-Julien fra 90-tallet.
Men fasit viste altså en Pomerol med 18% Cabernet Franc.
Ch. Figeac 2000
Veldig mørk med distinkt lysere kant. Duft av cigarboks og animalske toner. Fantastisk munnfølelse. Modent, men fortsatt primærtoner i behold. Lang, med litt stein i finishen. Forrige vin var meget god, men dette er en divisjon opp. Kan det være en Saint-Julien? Den mørke fargen gir en lyst til å gå rett til Gruaud Larose, første halvdel av 1990-tallet. Så feil kan man ta: Saint Emilion grand cru classe, der altså. Hvem har sagt at blindsmaking skal være enkelt?
Gruaud Larose 1989
Veldig mørk. Tilbakeholden på duft. Røde bær, eukalyptus. Avslepne tanniner og litt slank i preget. Vi har vært innom Saint-Julien to ganger i kveld, men vi gir ikke opp. Dog er vinen litt for slank i preget til å være en Gruaud Larose, som den mørke fargen ellers kunne ha tydet på. Talbot, kanskje? Fra 90-tallet en gang? Nei, der var det jammen en Gruaud Larose 1989.
Chateau Margaux 1975
Mursteinsrød. Lysere i kanten. Starter med et korkpreg som slipper taket. Preget av støv og høstløv gjør det ikke. Denne var sliten.
Ch. Mouton Baronne de Phillippe 1975 (Jeroboam)
Mørk, brun kant. Duft av krydder og litt jod. Gir umiddelbart en voldsom «tyggemotstand» i munnen. Dette er en moden vin som åpenbart er i forbausende godt hold. Litt kort på finish, men en behagelig overraskelse. Denne tålte tidens tann betydelig bedre enn Chateau Margaux. En gave fra Sissi Solberg. Vinen er senere kjent som Château d’Armailhac.
Chateau d’Yquem 1998
Bronsefarget. Kompleks nese med blant annet sitrus, aprikos og brent karamell. Voldsom konsentrasjon og sødme. Lang ettersmak. Vi lander fort på at dette er nær toppen av Sauternes (altså Yquem), men den mangler kanskje litt av syren for å være helt i toppen? Vi gjetter på en førstevekst fra Sauternes, men ikke Yquem. Ca 20 år gammel.
