Smaksnotatene er ved Bjørn Berg.
Samtlige viner ble servert ”blindt”, så det kom mange ulike betraktninger fra de 21 tilstedeværende på denne flotte vinaftenen. Vin 1- 3, 4 – 6 og 7 – 8 ble servert samtidig. Alle vinene ble servert før maten, slik at det ble gitt anledning til å smake vinene med og uten mat.
2009 Aile d`Argent (Pauillac)
Lys gul. En ”likanes” vin, godt utviklet med innslag av eksotiske frukter, sitrus, lime og aprikos. En del eikepreg kommer til etterhvert som vinen blir varmere i glasset. Alderen gir seg til kjenne ved at det er lite syre.
2012 Demoiselles Larrivet – Haut Brion (Pessac – Leognan)
Lys gul. Her blir iv møtt av en lett tropisk duft, men hint av stikkelsbær. Smaken er tiltalende. Det neves fet smak, god balanse, fruktig syre, sødme og noe kompleks. En interessant og god vin, som skapte stort engasjement.
2008 Ch. Couhins (Pessac Leognan)
Middels gyllen.Nesleduft, men det er noe som ikke stemmer. Det er typiske preg av savignon blanc, men vinen virker utvannet og gammel. Kork eller noe annet har fremskynnet en uheldig utvikling. (Preget av ”feil” viskes noe ut etter en mer enn en halv time, men da er maten for lengst fortært.)
2005 Ch. Coucheroy (Pessac Leognan)
Mørk, mørk rød. Duft og smak er sammenfallende: Mørke bær og kraftig smak. Vinen har god balanse og sitter helstøpt til andebrystet.
2001 Ch. La Garde ( Pessac Leognan)
Mørk, mørk rød også denne. Smaken og duft har mye til felles til foregående vin, og mange tipper at de kommer fra samme område. Imidlertid har denne vinen mer preg av lær, duften har mer preg av jordsmonn og den er mer maskulin. En meget god og lagringskraftig vin.
2001 Ch. La Conseillante Magnum (Pomerol)
”Now we talk” – Klassisk rød, medium dyp farge. Lang og elegant smak. Utrolig balanse og raffinerte, komplekse smaker. Vinen er feminin, innbydende og varm. Her er det bare å nyte!
Alle tipper på et stort slott og går mot østsiden på grunn av dette. Ingen tar slottet, men Jan Engblom, som har en uvanlig teft for Pomerol, er som vanlig nærmest.
1986 Ch. Palmer (Margaux)
Noe avmattet farge helt i kanten, men fortsatt frisk rødfarge – dog litt uklar. Duft av sigar, lær og kjeller. Opplagt vestside. Smaken virker imidlertid kort, kanskje litt uttørket? Diskusjonen om mulige feilkilder opptar forsamlingen. Vinen er ikke helt der den skal være, og når navnet avsløres er det flere, som har drukket den tidligere, som sier at de da har opplevd en helt annen kraft og balanse i denne vinen.
1986 Ch. Haut Brion (Pessac Leognan)
Fin , mørk rød farge. Innbydende og kompleks duft er konsistent med smaken som kommer nå vi prøver vinen. Strålende til indrefilet av elg. Hvilken balanse og kropp! Alle er enige om at dette er en stor vin, og at timingen er superb.
Jeg så ikke at noe ble igjen i noe glass.
Det er mer vrient å komme med eksakte smaksdefinsjoner på denne utrolige vinen. Den hadde mye smak, men i flere retninger. Kjeller og elegant mørk frukt? Det var helheten jeg satt igjen med. – En vin i en klasse for seg!
1990 Ch. Suderaut ( Sauternes)
Karamellbrun. Dill og smør kommer i tillegg til det søtlige. Nå var søtligheten eller sødmen litt mangelfull, synes jeg. Mulig jeg er litt kresen og kravstor når jeg drikker denne toppvinen fra Sauternes. Jeg tror denne flasken var litt ”over the top” og hadde kommet lengere i utviklingen enn det som er vanlig for denne årgangen.
Men så kom desserten, og vinen ble langt bedre, og den fant sin plass til en praktdessert av eple, stekt hvit sjokolade og honning.
Middagen
Som vanlig var kveldens fire retter vel avstemt til vinutvalget:
Makrellstørje (norsk bluefin tuna), stekt og servert med ingefærkrydret gulrotpure. Kokk Steinar Drosdal valgte å bruke en syrlig sitronsirup, smørsaus og kråkebolleskum for å gi både fylde og en syre til den kraftige tunfisken. Og litt fritert estragon som et litt avdempet krydderinslag.
Langtidsposjert andebryst, brunet og honning/pepperstekt. Servert med en rødbetpure av 5 timer saltbakte rødbeter, for å gi den både sødme og salt. Ristet shitake og en kirsebærsaus for å plukke opp litt av bærpreget og pepperet i vinen.
Indrefilet av elg fra Røros. Helstekt og servert med hvite trøffler fra Alba stekt kongeøsterssopp og en fikenkompott for å plukke og de komplekse og modne smakene i de modnen 86 bordeaux-vinen. Sausen er basert på viltkraft urter og rødvin for så å bli kokt ferdig til en glace med morkler og tørkede skogsopp.
Desserten: Norske epler, aroma og gravensten som gir
både syre og bløt eplesmak. Den er kokt sammen med sitron og vanilje før den er rullet i filo og fritert. Serverert med mandelpraliner, honningiskrem med marmeleiro, akasie- og norsk fjellblomsthonning. Tilført litt stekt hvitsjokolade til slutt for å balansere det hele til vinen.
