Panorama_de_Saint_Emilion_De_la_tour_du_roi_2_-_GirondeSaint-Émilion er på verdensarvlisten fra 1999 både på grunn av den historiske bebyggelsen og kulturlandskapet med vindyrking. Romerne har dyrket vin her siden AD 100 og på 300 tallet ble vinen lovprist av den latinske poeten Decimus Magnus Ausonius – Ch Ausone.

Byen vokste frem på 700 tallet. Munken Emilianus slo seg ned her i en fjellhule som han gravde ut. Det er jo mye kalksten her.. Flere munker kom til, det ble flere klostre og man begynte med vindyrking. Da han døde i 787 ble monolittkirken gravet ut med utgangspunkt i hans hule. Monolittkirken er en av byens fremste severdigheter. Sammen med Tour de Roy fra 1200 tallet. Byen lå også på pilgrimsruten til Santiago de Compostela i Spania hvor profeten jakob er begravet.

Vi vet at Eleanore av Aquitaine giftet seg med Henrik Plantagenet, som senere ble kong Henry 2 av England, og byen kom da under engelsk herredømme. Byen ble først fransk etter 100-årskrigen fra 1337- 1453, men beholdt sitt middelalderpreg til frem på 1700 tallet da bymuren ble revet (men noe står igjen). Mye av den nåværende bebyggelse er fra 110 tallet.

Saint-Émilion har det eldste vinbrorskapet i Bordeaux – La Jurade de Saint-Émilion. Det ble dannet 8/6- 1199 og lever fortsatt i beste velgående. Etableringen skjedde ved et kongelig brev – Charter of independence – utstedt av Johan uten land. La Jurade bestemte når innhøstingen skulle begynne, godkjente vin og bestemte at dårlig vin skulle destrueres. Det ble gitt visse privilegier til vindyrkerne, men også fortrinnsrett til å kjøpe for engelske vinhandlere. Disse privilegier gjaldt frem til 1789, den franske revolusjon, da La Jurade ble nedlagt, men det ble reetablert i 1948.

Saint-Émilion ble liggende litt i bakevjen på 1800 tallet. Negociantene i Bordeaux brydde seg ikke om vinene herfra, og det var absolutt ingen som tenkte på å inkludere viner fra Saint-Émilion i 1855 klassifikasjonen. Dog ble det et lite oppsving da jernbanen mellom Paris og Bordeaux ble åpnet i 1853 og Frankrikets første Syndicat Viticole ble etableret i Saint-Émilion i 1884. Saint-Émilion ble AOC-område i 1936. Den første klassifiseringen av slottene i Saint-Émilion ble gjort i 1955. 4 nivåer ble etablert. Det var PGCC A og B, GCC, GC og AOC Saint-Émilion. En ny klassifisering gjøres hvert 10 år etter forskjellige kriterier. I 2006 var vinprisen et kriterium og det ses at Ch Figeac ikke fikk opprykk til PGCCA fordi vinen var for billig!

Det er ellers en del ting som er strengere i Saint-Émilion enn i Medoc. Da Mouton Rothschild kjøpte La Fleur Milon en CB i 2004 kunne de – men de gjorde det ikke – blande inn vin fra La Fleur Milon i sin Grand vin. Hvis du kjøper en naboeiendom i Saint-Émilion må du vinifiere separat i 10 år og deretter sende inn vinen til bedømmelse og godkjennelse før du kan blande den inn.

Grovt sagt kan vinområdene i Saint-Émilion deles inn i platået, skråningene ned mot Dordogne og markene langs Dordogne. På platået er det leire og en blanding av sand og leire over forvitret kalkstein. Det er et utmerket jordsmonn for Merlot som for eksempel på Canon-La-Gaffeliere. Merlot liker seg i leirjord, men drenering er viktig. Er marken for våt blir det søle, og er den for tørr blir det sement. Det er stor variasjon i topplagets komposisjon og dybde, men det er alltid kalkstein under. Men på platåets vestside er det mye mer grusholdig jord, og her er innslaget av Cabernet Franc mye større som vi kan se på Cheval Blanc og Figeac. Cabernet Sauvignon liker seg ikke i leirjord, og trenger varmere, grusholdig jord for å bli moden og det blir den ikke alltid i Saint-Émilion, og druen er derfor lite brukt her. I skråningene ned mot Dordogne er det et tynt topplag av leire over kalkstein.
Ved slettene langs Dordogne er det avleiret elvesand i jordsmonnet. Og bare Bordeaux AOC.

Totalt er det 5400 Ha dyrket mark, noe som utgjør 6% av Bordeaux’ vinareal. Fordelingen av druetyper er 70% Merlot, 25% Cabernet Franc og 5% Cabernet Sauvignon. Det er ca 840 eiendommer, over halvparten av dem er under 5 Ha, 16 er over 30 ha.

3/10-15
BNH