aarganger_2Vurderingene nedenfor når det gjelder årene 1945–1974 baserer seg på vurderinger publisert av av Michael Broadbent og Stephen Brooks. For årene 1975-2013 er utgangspunktet en forkortet versjon av en artikkel i Vinforum nr 4/2015 av Per Mæleng som Vinforum har gitt oss anledning til å legge ut på vår hjemmeside. Det er viktig å være oppmerksom på at årgangsvurderinger aldri kan bli noen 100% fasit for en årgang. Det er en rettesnor, men det vil alltid være den individuelle produsent som teller.

November 2015 Bjørn Normann Hansen

1945 En utmerket årgang, en av de beste på 1900 tallet, kanskje den beste. Vårfrost og hagl ga liten avling, men gode forhold under innhøstingen gav konsentrerte, fullmodne viner med stor kompleksitet. De beste av dem gir fortsatt glede.

1946 Ingen dårlig årgang, men den ble i stor grad oversett siden den kom mellom de utmerkede 1945 og 1947.

1947 En utmerket årgang som ga varme, fyldige og generøse viner hvorav de beste fortsatt gir glede.

1948 En god årgang, men langt fra 1949 og 1947. En fin vår, men kald sommer som ga mye coulure, men en god september sørget for god kvalitet.

1949 En utmerket årgang til tross for ekstraordinære værforhold med en kald vår med regn som forårsaket et heftig angrep av coulure, etterfulgt av en sommer med ekstrem varme, storm og vind til ut i september, men innhøstningsforholdene var gode.. Det ble en kvantumsmessig liten årgang, men kvaliteten er utmerket.

1950 Et mellomår med ujevn kvalitet. Spesielt vellykket i Pomerol, men de aller fleste burde vært drukket nå.

1951 En av de verste årganger på lenge.

1952 Brukbar årgang,best i Graves og på østsiden, men burde allikevel ha vært drukket for flere år siden.

1953 En utmerket årgang. Gode værforhold,elegante viner, noen holder enda.

1954 Dårlig sommer, dårlige viner. Bør unngås

1955 En meget god og undervurdert årgang . Værmessig gode forhold. Vin fra gode slott i Medoc kan fortsatt være meget gode

1956 Svært dårlig årgang

1957 En ganske dårlig årgang. Frost i april, elendig blomstring, den kaldeste august i manns minne ga umodne druer. Syreholker, burde vært drukket for lenge siden.

1958 En ganske god årgang som kom helt i skyggen av den strålende 1959. De fleste burde ha vært drukket nå.

1959 En utmerket årgang som er en av 1900 tallets aller beste helt til 1961 kom. Veldig gode værforhold, perfekte druer, tøffe viner som fortsatt er meget gode.

1960 Ingen stor årgang, men det ble da laget noen gode viner som allikevel burde ha vært drukket for en stund siden.

1961

1961 En utmerket årgang. Liten, men utvilsomt en av de beste på 1900 tallet. Perfekte værforhold hele sesongen ga perfekt modne druer med tykt skall. Vinen har dyp farge, høy ekstrakt, god syre, modne tanniner, god lengde, og mange er svært gode enda.

1962 Overskygget av 1961, men et meget godt år med godt vær både sommer og høst. En klart undervurdert årgang med klassiske viner.

1963 Ødelagt av regn. Tynne viner med skarp syre. Kan glemmes.

1964 En varm og tørr sommer. En regnfull oktober ga tynne viner, men de som høstet før regnet satte inn laget god vin. Det gjaldt særlig østsiden og til dels Graves.

1965 En årgang å glemme. Våt sommer, våt høst, råtne druer.

1966 En mild vinter , en tidlig vår, en kjølig og tørr sommer og varm og solrik september ga perfekte druer. En meget god årgang med mange viner som fortsatt kan nytes.

1967 En årgang å glemme.

1968 Tynne og syrepregede viner. Svært dårlig årgang ødelagt av regn.

1969 En årgang å glemme. Regn i hele september ødela årgangen.

1970

1970 En meget god årgang. En sen vår. En varm og tørr sommer ble etterfulgt av en regnful l august, men i september var det lange perioder med sol og varme. Mange gode viner på østsiden og også noen i Medoc.

1971 En meget god årgang. En kald og våt vår ble etterfulgt av en varm sommer og høst med litt lett regn innimellom ga noen elegante viner, særlig på østsiden og i Graves. De fleste burde vært drukket nå.

1972 En årgang å glemme. Umodne og dårlige viner.

1973 En årgang med lette og lite sjarmerende viner som burde vært drukket nå. Noen brukbare viner innimellom.

1974 En stor årgang i volum, men ødelagt av en våt og kald høst. En årgang å glemme.

1975 Er en typisk kontroversiell mellomårgang som tidlig ble hyllet som en stor årgang. Bordeaux trengte en god årgang etter den lite oppløftende og lange serien 1971(riktignok god på østre bredd), 1972, 1973 og 1974. Slik ble det ikke, ikke før i 1982 skulle Bordeaux bli tilgodesett med en stor årgang. 1975 årgangen fikk æren av å bli den siste årgangen som ble produsert på den tradisjonelle måten i Bordeaux. Druene gikk i gjæringskarene uten at det ble gjort en grundig vurdering av hvilken type vinifikasjon som ville være den best egnede basert på årgangen og druenes karakter og kvalitet.. I ettertid vet vi at tanninene for en stor del var undermodne i 1975, og at druene dessuten var små og hadde gjennomgående tykt tanninrikt skall. Særlig var dette typisk for mye av druematerialet i Medoc. Nokså raskt etter tapping gikk vinene inn i en ekstremt tørr og fruktløs fase, og der har også mange av vinene i årgangen oppholdt seg inntil ganske nylig. Markedet har ikke vist særlig positiv interesse for årgangen, og vinene har derfor ikke vært spesielt dyre hvis vi ser bort fra årgangens mest anerkjente viner, slike som Ch. La Mission Haut-Brion, Ch Petrus, og Ch Lafleur. Jeg har hatt tro på årgangens beste viner i mange år nå, og jeg mener at for de beste vinenes del har de ennå et godt stykke igjen å gå utviklingsmessig. 1975 er ingen årgang for dem som liker bløte årganger og viner. Vinen er generelt faste og tørre, på det beste er de fruktige og konsentrerte og forbausende ungdommelige. I de siste årene har jeg hatt positiv erfaring med en lang rekke viner. Derfor heier jeg på de beste fra 1975, de mest vellykkede er unge, lovende, krevende og ikke minst er de laget på tradisjonelt vis. Her er det mye lærdom å hente.

1976 I likhet med 1975 var 1976 en varm årgang i Bordeaux . I 1976 var det kokende varmt over hele Europa, også i Norge, og tidlig i september minnet gamle folk i Bordeaux den yngre generasjonen om etterkrigsårene 1947 og 1949. Så kom regnet og gjorde brutalt slutt på håpet og mulighetene. Årgangen hadde også flere andre alvorlige problemer å slite med. Varmestress, sviktende fotsyntese og modningsblokkering, i tillegg til solbrente druer som også hørte med blant utfordringene i 1976.

1977 En sørgerlig årgang for Bordeaux og den verste i perioden 1972-1980. En lang og regnfull sommer gjorde det umulig for eiendommene å produsere god til hederlig vin.

1978 Det såkalte «mirakelåret»(Harry Waugh) ble reddet på håret av en strålende varm september. Til tross for at det fine været gjorde underverker på slutten av en kald, regnfull og krevende vekstsesong, var det allerede tidlig en god del grønne elementer i mange av årgangens viner. 1978 ble den første tiden vurdert som en god årgang, men den har ikke levd opp til de forventningene. Det er lite og hente på å lagre vinene videre.

1979 1979 er en diger årgang i volum, som tidligere ble vurdert som svakere enn det foregående året. I ettertid har dette vist seg å være en noe overilt vurdering. 1979 har vist seg som en anvendelig årgang, og de beste vinene har holdt seg bemerkelsesverdig godt tatt i betraktning avlingens enorme størrelse. I dag er det meste modent, det er neppe noe å hente på ytterligere lagring.

1980 En trist årgang og en sørgelig start på 80 tallet. En kald og regnfull sommer ble fulgt av solskinnsdager i september, men varmen kom for sent til å gi avlingen tilstrekkelig modning.

1981 1981 er en av de årgangene som var i ferd med å bli noe stort før regnværet plasket ned i to runder i begynnelsen av oktober og spolerte den muligheten. Det reduserte kvaliteten ganske betraktelig, og bare godt drenerte jordsmonn maktet å levere god kvalitet. Likevel ble det produsert overraskende mange gode viner i dette vanskelige året.

1982 1982 er og blir en legendarisk årgang i Bordeaux, og ikke nødvendigvis bare på grunn av kvaliteten. Med 1982 årgangen sikret Parker seg en solid posisjon som kritiker, som han har vedlikeholdt frem til i dag. 1982 var også den årgangen som satte den moderne standarden for hva som var å betrakte som høy kvalitet i rød bordeaux. Hvordan ser vinene ut i dag, nærmere 25 år etter at de ble introdusert med brask og bram? Bildet er absolutt blandet, og den fete, sjenerøse og tettpakkede frukten som var så typisk for stilen på vinene i flaske da de fjetret verdensmarkedet de første årene, har vist seg som mindre robust og slitesterk enn man kanskje skulle trodd og forventet da vinene var unge. Jeg har aldri vært en stor fan av årgangen, og det skyldes ikke bare stilen på årgangens viner. Vinene er heller ikke spesielt presise, de er mer årgangstypiske enn stedtypiske, og de er for søtlige og bløte for min smak. Når det er sagt er det laget en lang rekke flotte viner i 1982, og tatt avlingens størrelse i betraktning (ingen avlingsbegrensninger og så godt som ingen andreviner i produksjon), så er det ganske imponerende at vinene har holdt koken så godt som mange av dem har gjort og tildels stadig gjør. Forbered deg på å betale høy pris for årgangens beste viner, de har sin pris i markedet.

1983_1

1983 1983 er en årgang som drikker godt for tiden og har gjort det i noen år nå. Det er ikke til å unngå at årgangen har måttet tåle sammenligning med 1982, men det er en urimelig sammenligning. Stilen på årgangene er forskjellig , og de beste vinene i 1983 har andre kvaliteter og egenskaper enn de tilsvarende vinene in 1982. Utfordringene i årgangen var knyttet til den store avlingen og de betydelige råteproblemene i august. Eiendommene som hadde kontroll på begge deler hadde potensial til å lage god vin, og det er da også laget pene viner i 1983.

1984 1984 er en av disse årgangene som regelmessig hjemsøker Bordeaux og minner oss om at Bordeaux tross alt ligger i en temperert klimasone. Noen årganger blir ganske enkelt for kjølige til å gi god nok modning av druematerialet, og 1984 er en av disse. Årgangen er svak på østsiden i Pomerol og St. Emilion, og en del bedre på vestbredden. Husk ikke å betale for mye for dem.

1985_1

1985 er en årgang som har drukket godt fra første dag, og som stadig – mot alle odds – fortsatt leverer stor drikkeglede. De er delikate, transparente, og i mange tilfeller litt smågrønne viner som stadig holder stand mot undergangen. Det er bemerkelsesverdig at årgangen holder så godt liv i seg på vestbredden til forskjell fra vinene på østre bredd, der årgangen generelt blir vurdert som bedre.. Det jeg liker spesielt godt ved vinene i Pessac-Leognan og i Medoc er deres delikate kvaliteter og egenskaper , som skyldes en tanke undermodning av druematerialet. Ikke tilstrekkelig til at vinene oppleves som grønne, men nok til at de får et luftig parfymert preg. Forvent ikke at de vil holde stilen evig, men for tiden drikker årgangen usedvanlig godt.

1986 1986 er en stor, klasssisk og fast årgang i Bordeaux. Den appellerer sjelden til 1982-tilhengerne, eller til folk som foretrekker glatte. smidige og snillere viner fra Bordeaux. 1986 var en årgang som godt kunne havarert underveis og endt opp som en tapt mulighet helt på tampen av vekstsesongen, men denne gangen ble det stang inn, som langt senere også i 2010. Nesten tre uker med strålende vær, og ikke minst vind som tørket opp vinmarkene etter de enorme nedbørsmengdene som falt i midten av september, reddet druene og avlingen. Før det hadde vekstsesongen vært varm og tørr, og enkelte steder i Medoc var vinstokkene svært nær ved å blokkere fotosyntesen. Men det gikk bra til slutt. Det beste i 1986, og de beste vinene kommer fra den nordlige delen av Medoc, har rukket å bli legendariske viner og de vil holde det gående i mange tiår. De som kjøpte vinene unge har nok regelmessig forgrepet seg på dem, og de har tenkt at dette neppe blir deres fremtidige fornøyelse. Det kan de ha rett i sånn er livet med de barske årgangene i Bordeaux. Livet løper iblant raskere enn flaskene i kjelleren, det er en kalkulert risiko ved å fylle opp kjelleren med lagringskrevende årganger. De som ikke har smakt en klassisk sterk og røff årgang fra nord i Medoc, bør dra kortet for å forstå hva en slik årgang handler om.

1987 1987 kunne blitt en stor årgang, men to sammenhengende uker med pøsende regn tidlig i oktober satte en stopp for denne muligheten. En del eiendommer prøvde å ekstrahere på den svake og utvannede frukten i druematerialet, uten at det hjalp det minste. 1987 er en årgang man bør holde seg unna med mindre prislappen ikke er ekstremt lav.

1988 Årgangen er av den lett undermodne, klassiske sorten, de er faste, tørre og syrlige. Juli og august reddet avlingen. Innhøstningen ble stressende grunnet store råteproblemer, og de som valgte å plukke tidlig av frykt for ytterligere råteproblemer, endte med å måtte chaptalisere mer enn godt er. Til tross for alle problemene i en langt fra optimal vekstsesong, har mange 1988 viner blitt forbausende gode og faste viner, og de holder stadig koken. Årgangen regnes som best på østbredden. Forvent ikke at årgangen leverer opulent og søtlig frukt, da vil de to påfølgende årene være bedre alternativer, men liker du bordeaux i en tradisjonell og tørr stil, er 1988 et valg.

1989

1989 er en stor årgang i Bordeaux, det gjelder faktisk både østbredden og vestbredden. Bortsett fra en nokså fuktig vår, var været godt og varmt gjennom hele vekstsesongen. Vinhøsten startet allerede i månedsskiftet august/september og holdt på helt frem til midten av oktober. 1989 har vært åpne og tilgjengelige fra første dag, og den egenskapen har de stadig intakt. 1953 årgangen oppførte seg på samme måten. Jeg har stor sans for 1989 som årgang, de kombinerer flott, åpen og sjenerøs fruktighet samtidig som de er detaljerte og stedstypiske. 1989 drikker godt nå, og selv om enklere viner ikke er like imponerende fruktige som de var for 10 år siden, er de beste vinene – og det er mange å velge blant – knakende gode å drikke nå. 1989 er en rik og fruktig årgang som virkelig har levert. De beste vinene koster, men de har kvaliteter som det er verd å betale for, og de vil antakelig holde godt.

1990 Årgangen ble opprinnelig vurdert som sterkere enn 1989 av enkelte sentrale kritikere, inkludert Parker. Sett i ettertid er det vel et spørsmål om det var og er en korrekt vurdering. Med utgangspunkt i hvordan vinene smaker nå, og har gjort det en god stund, kan det se ut til at 1989 er en bedre og mer konsistent god årgang i hele regionen. 1990 er en utpreget rik årgang, som etter min vurdering i mange tilfeller har et årgangspreg som bidrar til å gjøre de mindre stedstypiske og presise enn foregående årgang. Modningsnivået gjør at mange viner har antydning til kokt eller syltet preg, som den lange og varme sommeren uten særlig mye regn for ta storparten av skylden for. Særlig er mye vin fra østre bredd preget av et lite tiltalende varmt og syltet fruktpreg. 1990 vinene er nokså unge viner etter 25 år, og man kan jo alltids håpe at de blir mere luftige og presise med noe mer alder. Jeg har imidlertid ikke tro på at det vil gå slik, så langt virker 1989 som et sterkere kort.

1991 Det peneste man kan si om årgangen er at 1992 er omtrent av samme elendige kvalitet. Årgangen regnet bort sent i september, og jeg føler meg rimelig sikker på at årgangen helt og holdent kan avskrives.

1992 I likhet med 1991 regnet årgangen bort under vinhøsten den første uken i oktober. Det er neppe mer enn akademisk intrressant å diskutere hvilken av de to årgangene som er verst.

1993 I likhet med de to foregående årene er også 1993 en årgang som regnet bort, denne gangen i september. Sommeren var akseptabel og hadde det gode været fortsatt kunne årgangen blitt riktig bra. Den muligheten forsvant med de enorme nedbørsmengdene som falt i september, mer enn 300% over normalen for den måneden. Vinene er likevel langt bedre enn de to foregående årene, men forvent ikke fryktelig mye mer enn lette og fruktige viner.

1994 Årgangen er absolutt bedre enn de tre foregående uten at det er et stort kompliment til 1994. Som de tre foregående var det igjen høstregnet som reduserte kvaliteten på årgangen. Regnet falt regelmessig gjennom hele september, og vinene mangler høy modning, konsentrasjon og dybde. Til tross for det ble det i 1994 laget mye bedre vin enn i de 3 foregående årene. 1994 har vist seg å holde godt. Hvis man ikke trenger fedme og opulent frukt i bordeauxvin for å sette pris på den, er det mye rimelig korrekt, knapp og stilsikker vin å finne i denne litt underkjente årgangen.

1995 Årgangen lå an til noe stort før regnet satte inn tidlig i september, og slik holdt det på nesten to uker i strekk. Det førte til store problemer med merlotavlingen, og årgangen er gjennomgående preget av den høye andelen cabernet sauvignon, der kvaliteten ikke var all verden å dømme etter tanninmodningen på druematerialet. 1995 vinen er utpreget tørre og faste, og særlig er utgangen av smakskurven nokså usjarmerende og fruktløs.

1996 Omsider, etter fem mer eller mindre svake årganger, lyktes Bordeaux i 1996, selv om langt fra hele regionen kom like godt fra det. 1996 er en Medocårgang, og den beste kvaliteten finnes i Medoc og St. Julien . Kvaliteten ellers i Medoc er variabel, det samme er tilfelle i Pessac-Leognan og i østsideappelasjonene. Årgangen er ellers preget av nordavinden fra Sibir som feide gjennom hele Europa på høstparten. Det hjalp til å tørke opp i vinmarkene, økte konsentrasjonen i druene ved siden av å sette sitt umiskjennelige friske og syrlige preg på årgangens viner. De beste vinene er klare, syrlige, stedstypiske, konsentrerte og de har flott tanninmodning. 1996 kommer til å lagre godt i flere tiår, men vil nok i første rekke tilfredsstille folk som liker frisk og syrlig vin.

1997 ble en kald og vanskelig årgang fra begynnelse til slutt, og særlig var juni og juli fuktige og kalde og det var nødvendig å behandle vinmarkene for hyppige utbrudd av råte og meldugg. Et kraftig regnvær mot slutten av august gjorde ikke situasjonen bedre. Da vinhøsten startet tidlig i september, var det mye råtepreget og undermoden frukt i vinmarkene. Når det varme og fine været satte inn i september, var det allerede for sent å redde druene. Årgangen føyer seg inn i en lang rekke av svake årganger på 1990 tallet

1998 I utgangen av juli var det ikke mye som tydet på at 1998 skulle ende med å bli en god årgang, men en strålende august med temperaturer opp i 40 grader mange dager i strekk, og passende mengder regn tidlig i september, som vinstokkene trengte på det tidspunktet, og godt og varmt vær gjennom resten av september, skapte grunnlag for god til fremragende kvalitet. Årgangen er særlig god på østre bredd og i Pessac-Leognan. Kraftige regnbyger reduserte kvaliteten noe i Medoc i den siste uken av september.

1999_1

1999 Pent vær i juni, juli, og august lovet bra, men så var det helt slutt 5. september pøste det ned, og mange eiendommer på østre bredd så seg nødt til å starte innhøstningen nokså umiddelbart. Det var avgjort en fornuftig beslutning, for regnet fortsatte gjennom hele september. Generelt sett er årgangen preget av utvannet og svak frukt .For å kunne lage hederlig kvalitet i 1999 var det helt nødvendig med en grundig sortering av frukten. Noen eiendommer i Medoc har til tross for alle vanskelighetene laget pen vin.

2000 Etter ti år med til dels mange nokså svake årganger var det lite som tydet på at 2000 skulle innebære noe positivt skifte. Våren og forsommeren var kjølige med noen kortere varme perioder. Men så endret været seg til det bedre. Den resterende delen av vekstsesongen var så godt som regnfri, med noe regn under vinhøsten, som ikke skadet avlingen. August og september var preget av hetebølger, som bidro til å øke konsentrasjonen i druene. Druene var små, de hadde tykt skall og var pakket med fruktintensitet. 15 år senere har årgangen flyttet lite på seg. Vinene er stadig rike, dype, konsentrerte og ekspressive. I de senere årene har den påfølgende 2001 årgangen utkonkurrert 2000 i mange tilfeller. 2000 vil antakelig trenge tid før de kommer i drikkefase. I dag er de mer imponerende enn gode å drikke, og enkelte viner er så kompakte at det er vanskelig å se hva det skal bli av dem. Årgangen er sterk på begge bredder, som er uvanlig i Bordeaux. 2000 er en kraftpakke av en årgang, vinene er ikke spesielt luftige, presise og klassiske. Til gjengjeld er de rike, kompakte og dype og det er mange som ønsker de kvalitetene.

2001 kom allerede fra starten av i skyggen av den foregående årgangen . I dag er inntrykket av 2001 et annet, og det hevdes regelmessig fra flere hold at 2001 er en sterkere årgang enn 2000. Det er for tidlig å konkludere ennå. Det var imidlertid lite som tydet på det da årgangen ble lansert. Vekstsesongen var variert, det skiftet stadig mellom varme og kjølige perioder, men både august og september var regnfrie om ikke nødvendigvis veldig varme. Rett før vinhøsten reduserte kvaliteten seg noe i Medoc. På østre bredd regnet det til gjengjeld ikke, og kvaliteten i Pomerol og St. Emilion regnes gjennomgående som meget god. Mange 2001 viner drikker godt og de er ikke spesielt kostbare, selv om de er blitt dyrere etter hvert som de har begynt å modne. 2001 utmerker seg som en spesielt god mellomårgang, og vinene er klassiske og flotte.

2002_1

2002 er en typisk klassisk mellomårgang på den smågrønne siden, og årgangen er bedre på vestbredden enn på østre bredd. Vekstsesongen var begredelig lenge, og ikke før i september satte det gode og varme været inn. Det reddet en hederlig avling. Vinen er ikke spesielt sjarmerende, til gjengjeld er de klassiske og de beste vil holde en stund. 2002 er en årgang som er lite å se for tiden. Årgangen er ikke dyr, og de gode vinene bør absolutt vurderes.

2003 2003 er en kontroversiell årgang her som ellers i Europa, og har vært det siden den ble tappet på flaske Den er resultatet av en kokende varm vekstsesong fra begynnelse til slutt, der det ble målt temperaturer på mer enn 30 grader i 50 av vekstsesongens dager. Mange dager var det dessuten adskillig varmere, det ble målt mer enn 40 grader med jevne mellomrom i august. Omsider, i midten av august og i den første uken av september kom det noe regn, og det var ytterst kjærkomment for druene i de solsvidde vinmarkene. Årgangens beste viner kommer fra den nordlige delen av Medoc. 2003 er en årgang som i særlig sterk grad er preget av årgangens varme karakter. Det har gjort årgangen til en arena for vinkulturell kontrovers mellom journalister med klassiske preferanser og – første rekke – med Parker. Kontroversen toppet seg i rivningene mellom Jancis Robinson og Parker med utgangspunkt i deres forskjellige vurderinger av Ch Pavie 2003. Uavhengig av hva man måtte mene om den kontroversen som handler mer om markedsmakt og innflytelse enn noe annet, er det absolutt verd å smake på de beste vinene fra den særegne 2003 årgangen. Det er langt mellom storhetene og kort vei mellom de kokte og tørre vinene.

2004 Årgangen føyer seg inn i den gamle, velkjente historien om en årgang som reddes av gode og varme dager i september og oktober. 2004 avlingen er diger og avgjort i største laget for å kunne lage bra vin med mindre ikke kun de beste duene blir brukt. Det er mye grønt, upresist, og undermodent i 2004, men med dagens vitikultur i kombinasjon med streng sortering av druematerialet, er det likevel mange som har laget god vin.

2005 2005 er en topp årgang, enkelt og greit, og en personlig favoritt. 2005 er en av disse årgangene der alt som skal eller bør skje, går i boks. 2005 er gjennomgående en varm årgang, og i slike årganger er det nødvendig med regn i blant for å løse utfordringen med varmestress i vinmarkene, særlig hos yngre vinstokker. I 2005 kom både varme og regn i riktig rekkefølge, og resultatet ble til slutt en stor årgang. 2005 vinene var rekorddyre da de kom i markedet, men etter 2009 og 2010 virker de bare billige. Vinene er gjennomgående dype, konsentrerte, presise og tanninkvaliteten er topp. Årgangen har alt det man kan ønske seg av en stor og betydningsfull årgang i Bordeaux. 2005 er en perfekt årgang som utvikler seg langsomt og forutsigelig. 2005 er så bra som du kan håpe å få det, det gjelder bare å finne pengene til å kjøpe dem.

2006 2006 kunne blitt en riktig bra årgang dersom været i juni og juli hadde holdt helt frem til vinhøsten, men slik gikk det ikke. August var kjølig og kald, og til tross for noe varmt og pent vær i begynnelsen av september, forsvant håpet om en stor årgang med regnet som falt i store mengder i Bordeauxregionen gjennom store deler av vinhøsten. Østre bredd slapp billigst unna nedbørsmengdene all den stund druematerialet plukkes tidligere her, og særlig har Pomerol kommet fint ut i 2006. Årgangen er generelt fast, tørr og tanninsk på vestre bredd, og de leverer ikke mye drikkeglede nå. De vil trenge en del år i kjelleren før de runder av, i den grad de i det hele tatt vil gjøre det. Jeg har en mistanke om at en viss fasthet i vinene fra Medoc vil bli et typisk trekk ved årgangen. 2006 vinen er stadig lavt priset i markedet i forhold til kvaliteten på de beste vinene. Årgangen er derfor verd å vurdere.

2007 2007 er den svakeste årgangen i tiåret, og er et resultat av en kjølig og til dels regnfull vekstsesong. Hadde det ikke vært for en god og varm september, hadde resultatet blitt adskillig svakere. Uansett ble vinene ikke all verden, og når de i tillegg blir forsøkt solgt til svært høye priser, er det ikke vanskelig å forstå at årgangen ble vanskelig å selge. 2007 er ingen årgang å kjøpe for ytterligere lagring, men plukk gjerne en flaske på restaurant.

2008 Vekstsesongens første del var generelt kjølig og til dels fuktig. Den siste delen av vekstperioden fant sted i godt og varmt vær. Årgangen regnes som best i Pomerol. 2008 er noe urettmessig kommet helt i skyggen av de påfølgende årgangene 2009 og 2010, men det er ingen grunn til å styre unna de beste vinene i denne gode mellomårgangen. Prisene er stadig gode og vinene er klassiske, detaljerte, friske og med et solid drikkevindu på mer enn 20 år.

2009 er en bunnsolid årgang i en rik, intens, og kremet stil. Vekstsesongen var upåklagelig varm og uten negative overraskelser av noe slag. Alt gikk på skinner fra start til mål. Årgangens opulente karakter bidro sterkt til dens popularitet som heller ikke avtok da Parker vurderte 19 viner til 100 poeng. I den grad 2009 kan kritiseres for noe, må det være at årgangens sødmefulle uttrykk har en tendens til å overskygge de enkelte vinenes lokale opprinnelse, i hvert fall på nåværende tidspunkt.. For min del er jeg mer glad i 2010 årgangens høyere friskhet og livlighet enn i den markante sødmen til 2009. Årgangen er sterk på begge bredder, men sterkere i Pomerol enn i St. Emilion, og tilsvarende sterkere i den nordlige delen av Medoc enn sør i Medoc og i Pessac-Leognan.

2010 Mens 2009 ble en ukomplisert årgang fra start til mål, var 2010 det absolutt motsatte. 2010 er en årgang som gang på gang ble reddet av klokken. Sol og varme kom når det trengtes, og regnet gjorde det samme. Til og med vinden hjalp til når det ble behov for det. Ingen våget å strekke hendene i været før druene var kommet sikkert i hus. 2010 årgangen er massivt skrudd sammen, de har høy friskhet, konsentrasjon så det rekker og et historisk høyt tanninnivå. 2010 er garantert en årgang som vil trenge et langt opphold i kjelleren for at alle de sterke elementene i årgangen skal falle pent på plass. Det skulle også vise seg å bli en historisk kostbar årgang, og for andre år på rad fikk eiendommene i Bordeaux fylt opp kontoene sine til randen. 2010 er den sterkeste årgangen jeg har sett i Bordeaux i moderne tid, og de beste vinene vil bli legendariske. Det er stadig mye 2010 å få tak i i markedet, så de som sov i timen kan stadig hente seg inn.

2011 Blomstringen fant sted under vanskelige og kjølige forhold, noe som allerede i utgangspunktet reduserte avlingen nokså mye. Vekstsesongen skulle vise seg å bli meget utfordrende til tross for en lovende start. Frem til og med juni opplevde regionen uvanlig høye temperaturer for årstiden, og det var håp om at 2011 kunne bli noe riktig stort til tross for problemene med solbrente druer og tørke i vinmarkene. Da juli sto for døren endret imidlertid bildet seg dramatisk. Juli ble kaldere enn på flere tiår,og det kalde og delvis fuktige været skapte råteproblemer, som krevde omfattende innsats i vinmarkene. En stor storm nord i Medoc bedret heller ikke situasjonen den delen av regionen. Vinhøsten startet tidlig i september, og den ble en komplisert affære med stort sorteringsbehov. Både undermoden, solbrent og annen skadet frukt måtte sorteres bort. Avlingen ble totalt sett meget liten, og bare den absolutt beste frukten ble brukt av de mest kvalitetsfokuserte eiendommene. 2011 er en meget flott mellomårgang med høykonsentrasjon preget av rød, delikat og frisk frukt uten grønne elementer. Jeg har stor tro på 2011 årgangens høye friskhet og presise frukt i kombinasjon med en liten avling og høy konsentrasjon.

2012 2012 ble fra start til mål en vanskelig og arbeidskrevende årgang i Bordeaux. Våren var kald og fuktig, Blomstringen fant sted under vanskelige forhold, noe som senere i vekstsesongen resulterte i ujevn modning av druematerialet. Etter juli, som var preget av en kombinasjon av varme og kalde perioder, fulgte en lang vekstperiode med rekordhøye temperaturer i august og september. Varmen og tørken resulterte i redusert og blokkert fotosyntese ved mange eiendommer, og særlig var unge vinstokker sårbare. Det lå an til en sen vinhøst, frukten lå 2-3 uker etter modningsskjemaet mange steder. Omsider kom det etterlengtede regnet i slutten av september, og perioden frem til den første uken av oktober var en god vekstperiode. Da hadde østre bredd og til dels også Pessac-Leognan allerede plukket avlingen under gode og tørre forhold. Disse områdene av Bordeaux regnes da også som best i 2012. I Medoc ventet eiendommene på bedre fysiologisk modning av cabernet sauvignon, som alltid modner sent. Oktober er imidlertid en farefull måned, og i den andre uken av oktober begynte det ikke uventet å regne. Det gjaldt å få avlingen i hus raskest mulig, og det viste seg å være nødvendig med et meget omfattende og ressurskrevende sorteringsarbeid. I Medoc handlet kvaliteten i 2012(som i 2011) i avgjørende grad om kun å anvende det beste druemateralet i grand vin. Eiendommer med godt drenerte vinmarker, som hadde hadde råd og ressurser til å sortere kompromissløst og godt, har laget meget pene viner i 2012. Til gjengjeld er det mye undermodent grønt i andrevinene, mye mer enn i årgang 2011. Førsteinntrykket er at de best vinene er bløte, fete, og kremete i utrykket. De har et opulent uttrykk som vil gjøre vinene til gode kandidater for tidlig konsum, og de representerer en fin introduksjon til Bordeaux for folk som ikke kjenner regionen.

2013 En svak årgang, som for noen tiår siden garantert ville bli en helt grusom årgang. I dag makter produsenter med godt drenerte vinmarker, ressurser, kompetanse og teknologi å produsere vin av hederlig til god kvalitet, og vel så det. 2013 er en årgang som ingen ønsket seg, og den må prises lavt for å få markedet interessert i å kjøpe. Det gjenstår ennå å se hva som skjer med prisen.

2014 Tidlig blomstring ble fulgt  av ustabilt vær. Sommeren var kaldere enn gjennomsnittet, og i august så det ganske dårlig ut, men en strålende varm september reddet årgangen, og oktober ble både varm, solrik og tørr,slik at årgangen endte opp som en god årgang og  den beste etter 2010.

2015 Blomstring i månedsskiftet mai/juni under tilnærmet ideelle forhold. Varm og tørr sommer med tiltrengt regn i august. Varm september ga god modning under innhøstingen i siste del av september. 2015  er den beste siden 2010 og er bedre enn 2014. Noen sammenligner den med 1985 som har vært god å drikke hele tiden og fortsatt er det. En meget god årgang.