Når man snakker om vin fra Bordeaux er det de røde og de søte hvite man først tenker på. Det er ikke så mye fokus på de tørre hvite. Salget på Vinmonopolet er da også halvert fra 2007 til 2013, ned fra 160.000 liter til 75.000 liter, en katastrofal utvikling. Det er derfor ikke tilfeldig at vi som et lite faglig innslag til vårmøtet 2014 har valgt tørr,hvit Bordeaux som tema.

Vinforum hadde meget fortjenstfullt en test av tørr,hvit Bordeaux i i 2014. Hele AOC Bordeaux er på 120.000 Ha vinmarker. Av dette er bare 10% beplantet med hvite druesorter. Av disse 12.000 Ha utgjør appelasjonen Bordeaux Blanc ca halvparten, og i Entre Deux Meres er det 1300 Ha – men vi skal konsentrere oss litt om Graves.

I 1959 ble det laget en klassifikasjon av vinene i Graves. Av 130 kandidater ble det valgt ut 16 slott som Grand cru Classe(GCC). 13 ble klassifisert som rød GCC og 8 som hvit GCC. Av dette vil man forstå at noen slott ble klassifisert både for røde og hvite viner. Alle 16 sslott lå i nordre del av Graves, nemlig i Pessac/Leognan. Takket være iherdig arbeid gjennom flere år fra Andre Lurton – hvis viner vant Vinforums test – ble Pessac/Leognan gitt en egen appellasjon i 1987. Dette ga et oppsving for regionen Pessac/Leognan.

Druesortene er som vi vet Sauvignon Blanc og Semillon i varierende blandingsforhold, men Sauvignon Blanc er hoveddruen for de fleste, men det finnes eksempler på at Semillon er den dominerende. Noen slott bruker også litt Muscadelle som for eksempel Ch Bonnet, som riktignok ikke er i Pessac/Leognan, Andre bruker litt Sauvugnon Gris, som for eksempel Ch Smith Haut Lafitte. Sauvignon Blanc tilfører vinen friskhet ,nesle og grønne aromaer, mens Semillon gir fylde og modenhet. Vinene fra Pessac/Leognan tåler godt 15-20 år i kjelleren.

Vinene fra Pessac/Leognan regnes som de beste tørre hvite fra Bordeaux, men det lages også gode tørre,hvite i Sauternes i år uten botrytis, eller ved tidlig innhøsting. Ch d`Yquems Y Grec er et eksempel på dette. Det lages nesten ikke hvite viner i Medoc, men noe er det. Ch Margaux lager Pavillon Blanc på 10 Ha av 100% Sauvignon Blanc, og Ch Mouton Rothschild har 5 ha og lager en hvit vin basert på 50/50 Sauvignon Blanc og Semillon

06/10-14 BNH

Torsdag 24. April var det duket for Commanderie de Bordeaux à Oslos årlige vårmøte på Østmarkseteren. Her en oversikt over vinene som ble smakt. Smaksnotater ved Espen Røyseland:

2008 Château de Fieuzal Blanc
Klar, strågul med innslag av grønt. Generøs nese med preg av dype ferskentoner, melon, sitrus og vanilje. Lett krydderpreg og hint av honning. Bløt, fet og oljeglatt frukt med god konsentrasjon og frisk syre. Tørr utgang med toner av smør og, foreløpig, litt uintegrert eik. Sitter svært lenge i. Drikker flott, men trenger enda litt tid til å falle helt på plass.
91 P

2009 Château Chasse-Spleen Blanc
Klar, strågul med hint av grønt. Noe lukket på nese, med innslag av sitrus, lime, nesle og lett mineralitet.
Klar, slank og fast frukt med spiss syre. Saftig og frisk. Fin lengde.
88 P

2003 Les Plantiers du Haut-Brion
(Den ene av to flasker var oksydert.)
(Blind) Klar, strågul med svakt hint av grønt. Mineralsk, nesten kruttaktig på nese med toner av sitrus og nesle.
Klar, fast og fokusert frukt med fin konsentrasjon og frisk syre. God lengde.
90 P

1996 Réserve de la Comtesse
Klar, dyp rød med lett falming i kant. Forførende og generøs nese med fioler, blyantspiss, tobakk, bjørnebær, solbær og med hint av lakris og skogbunn.
Tett og mørk, men i hovedsak feminin og forførende frukt med god intensitet. Frisk, saftig syre. Milde, men strukturerte tanniner i utgangen. Lang. Drikker nydelig nå, men vil holde lenge.
92 P

1986 Château Canon-la-Gaffelière
Klar, dyp rød med lys kant. Noe buljong på nese, sopp og syrlige røde bær.
Slank og tørr frukt med lett sødme og mild konsentrasjon. Noe tørrende i utgang. Bløte tanniner. Strammer seg noe opp med luft, men er nok passert toppen.
86 P

1982 Château Clerc Milon (magnum)
Klar, dyp, mørk rød med svak falming i kant. Dyp, mørk rødbærsfrukt, plommer og lær på nese. Innslag av blyantspiss.
Bløt, mørk og saftig frukt med preg av mørke plommer. Fin spenst. Frisk syre. Tørr utgang med bløte tanniner. God lengde.
92 P

1982 Château Fourcas Hosten
Klar, dyp rød med svakt oransjestikk i kant. Var noe uenighet rundt bordet om hvorvidt denne var korket eller ikke. Korkpreget ble noe mildere med luft, men gav seg ikke. Frukten var også i live, men svakt tørrende. Uansett en ikke helt frisk vin.
NR

1979 Château Léoville Barton
Klar, mørksvart rød med oransjeskjær og mild kant. Mørke bær, tobakk, lær og skogbunn på nese.
Smal og svakt bitter frukt med et lett sursøtt preg. Tørr utgang med bløte tanniner. Grei lengde.
85 P

1979 Château Beychevelle
Klar, dyp rød med mild kant. Tiltalende nese med mørke plommer, lær, mørke bær og mild skogbunn.
Bløt og saftig frukt med lett sødme og moderat konsentrasjon. Frisk syre. Tørr utgang med milde tanniner med et mildt bitt. Fin lengde.
88 P

1990 Château Suduiraut
Klar, cognac-brun. Mørke fiken, appelsinskall, kaffe og brent karamell på nese.
Bløt, rik og konsentrert frukt med god sødme, men svakt bitter. Følger nesen med toner av brent karamell. Frisk syre. God lengde.
92 P